Innholdsside

Til Tallinn – med hunder….

Jeg har vel egentlig visst det lenge – men jeg fikk det endelig bekreftet like før jul: hundeeiere er ikke riktig vel bevart !

Det hele startet med en liten telefon fra Elin (Flathagen) som lurte på om jeg visste noe om dommeren Petra Junehall fra Sverige. "Neeeeei", måtte jeg innrømme – jeg hadde hørt navnet men ante ikke hvordan hun dømte briard. Elin lurte fordi hun skulle dømme på ei internasjonal utstilling i Tallin i februar -07, og Kjetil og Elin skulle over for å stille ut afghaneren Sjakk (Shake Down at Night)– og da var det jo like greit å dra med Billy også må vite (Pontrix Fawn Billy). "Hmmmmmmm….", tenkte jeg… ”kanskje jeg skal slenge meg med ?” Som det entusiastiske mennesket Elin er, bifalt hun selvsagt den tanken og syntes jeg ABSOLUTT måtte bli med dem J. Jeg måtte tenke LITT da – men i løpet av et par timer hadde jeg bestemt meg. JEG ville OGSÅ til Tallinn og stille hund ! Galskapen lenge leve, sier nå jeg…

Å melde på hund på utenlandsk utstilling er ikke bare enkelt. Jeg fant jo en internettside for den Estiske kennelklubben – og takk lov for at noe av den var på engelsk slik at det gikk an å forstå det som stod der (for øvrig er det utrolig hva man kan forstå av et totalt uforståelig språk også bare man kjenner noen ord og uttrykk). Der kunne jeg lese at de måtte ha kopi av både stamtavle, kvittering for betalt påmeldingsavgift, kopi av WCC (bekreftelse på at hunden kan gå i bruksklassen), kopi av bekreftelser på titlene hennes, samt selvsagt utfylt påmeldingsskjema. Selvsagt hadde jeg greid å rote bort det WCC som Babs fikk for noen år siden (eller fikk og fikk – jeg måtte jo betale for det, man får ikke noe gratis hos NKK), så da var det å kontakte NKK da, for å få et nytt. Heldigvis var damen hos NKK velvilligheten selv, og skulle sende meg dette WCC uten kostnad for meg ! Hurra ! Første hinder overvunnet.

Så var det denne betalingen da. Å betale til bank i utlandet er jo ganske kurant nå for tiden, men på informasjonen for utstillingen manglet denne BIC-koden som man må ha for å få betalt. Hmmmmmm… da var det å søke litt mer på nettet, jeg fant den estiske bankens nettsider – som til min lettelse OGSÅ var på engelsk heldigvis – og etter noen små tilfeldigheter fant jeg NOE som kunne minne om BIC-koder – men ut fra hva jeg kunne lese meg til, så ville ikke betaling fra utlandet vha bic-kode tre i kraft før ved nyttår !!! Jeg tok likevel sjansen jeg – og betalte og håpet på det beste J. Dette foregikk rett før jul i fjor, og jeg var temmelig stresset – jeg skulle jo til Steinkjer på juleferie, og måtte ha fått dette i posten før jeg reiste (påmelding etter jul var nemlig mye dyrere enn før jul – de har gjerne differensierte påmeldingsavgifter i utlandet). I siste liten fikk jeg heldigvis ordnet alt av papirer som skulle sendes til Estland slik at vi fikk være med på denne utstillingen. Kontoutskriften viste også at det var foretatt en transaksjon til den estiske banken, så da var vel alt i orden :-).

Nå hadde Elin og Kjetil tenkt å kjøre bil, så da var det greit: samkjøring til Tallinn måtte da være koselig. Og som tenkt så gjort. Båtbilletter ble bestilt (at vi ble lettere overrasket over at båtturen over fra Stockholm til Tallinn skulle ta 15 timer var vel bare et tegn på hvor gode vi var i geografi liksom..), og planer lagt. Det skulle vise seg å være noen utfordringer på vegen (jammen godt Kjetil og Elin er oppegående folk som evner å løse de problemer som måtte oppstå – JEG hadde glatt gitt opp på første forsøk). Vi fikk nemlig ikke ha hundene på lugaren – og heller ikke i bilen, de skulle være i et hunderom i kasser – men alle disse kassene var dessverre opptatt de ! Javel ja… hvordan i all verden skulle vi DA få med hundene ? Som sagt: Kjetil og Elin vet å sno seg, så etter diverse telefoner fikk vi spesialtillatelse til å ha hundene i bilen under overfarten. Men da regninga for båtturen kom, hadde de greid å legge til leie for disse kassene da – selv om vi ikke fikk lov til å bruke dem. Da var det bare å sitte i telefonen igjen da (takk Elin for at du fikset dette) – og etter mye om og men fikk vi endelig en regning som var slik som avtalt.

Da var det bare å vente på avreisedagen ! Jeg både gledet og gruet meg. Jeg er nemlig litt paranoid – og har hørt mye rart om de tidligere østblokk-landene, om kriminalitet og hundetyverier. Jeg så for meg skrekk-scenariet at noen brøt seg inn i bilen og stjal hundene mens vi var på båten – eller enda verre – mens vi var på hundeutstillingen. Jeg var dermed fast bestemt på at jeg i alle fall IKKE skulle gå fra Babs i buret på utstillingen. Ikke pokker !!! Jeg hadde til og med mareritt om natte pga alt dette.

Så var avreisedagen der da… vi møttes på Kongsvinger for samkjøring derfra, og klokka 9 fredag morgen var vi på vei – 3 mennesker og 4 hunder. Jeg hadde jo med min lille Babs (Mezzoforte Surprise), mens Kjetil og Elin hadde med sine to (afghaneren Shake Down at Night og briarden Pontrix Fawn Billy ). I tillegg hadde vi med oss Rebecca – en greyhound som skulle overleveres oppdretteren som vi skulle møte i Tallinn ved ankomst (han hadde tatt fly dit for å stille sin egen afghaner).

Sjåføren var i godt humør :)

Det var ikke det beste kjøreværet, men heldigvis var det ikke glatt !

Turen over til Stockholm gikk problemfritt og kjapt, men til tross for at Kjetil hadde GPS så var det ikke så enkelt å finne fram til den rette kaia i Stockholm. Det er liksom en litt merkelig form for skilting kan man si – plutselig opphørte liksom skiltene til Frihavnen som båten skulle gå fra – og da kjørte vi der da… litt på måfå :-). Men man får se det positive i det – vi fikk sett en del av Stockholm da !!!

Nede på ei eller annen havn.. gudene vet hvor, men...

Endelig en kjendis... Konung Gustaf III :-).

Og dette var hva vi så av slottet... eller det jeg TROR var slottet i allefall :-).

Men så kom løsningen....

Vi så litt tilfeldig at det stod FRIHAVN på denne bussen - så da var det jo bare å følge på :).

Vi hadde heldigvis beregnet god tid slik at hundene skulle bli skikkelig luftet og fôret før de ble lukket inne i burene for en 15 timers overfart. Jeg må innrømme at jeg hadde litt vondt i magen av å tenke på at hundene satt innesperret så lenge uten mulighet til å komme seg ut. Heldigvis var burene store slik at det var mulig å strekke seg litt – og de hadde selvsagt vann tilgjengelig hele tiden.

Babs benyttet selvsagt sjansen til å gnu seg litt i snøen....

... og enda litt mer gnuing....

Sjakk fikk dessverre ikke lov til å gå løs han... hmmmmm... var visst noen som nevne noe om jaktinstinkt gitt :). Kjekt å få med seg hunden videre også liksom...

Billy kosa seg også i snøen i den store parken vi stoppet ved...

Etter å ha gnudd seg litt i snøen må man jo riste seg litt....

Hehehehhehee... her trengs vel ingen kommentar.

Billy skuer utover flokken sin :)

Vi var ute i relativt god tid til passkontroll og innsjekking...

Jeg hadde liksom innbilt meg at turen Stockholm - Tallinn var svenskenes svar på Danskebåten, men til tross for at ferga var stappende full (det var bare så vidt plass til å komme seg ut og inn av bilene på dekk) på en fredags kveld, var det ikke tegn til flatfyll og bråk. Det hele foregikk i særdeles siviliserte former må jeg si :). Vi spiste en ganske bra middag i buffèen på båten, shoppet litt i tax-free'en (men ikke mye- vi hadde fått høre at det var billigere i land) og endte til slutt opp i en salong med levende musikk. Jeg så liksom her for meg et halv-harry estisk danseband her - men jammen ble jeg overrasket. Gutta som spilte var utrolig flinke, spilte en blanding av gamle rocke-slagere og storbandmusikk ++ og de spilte og sang utrolig bra. Ved midnatt dukket det også opp noen dansere som underholdt med utrag fra Moulin Rouge og andre musicals. Dette var overraskende bra :). Nå er jo jeg en slik som blir sjøsyk bare noen SIER båt, men med to sjøsyketabletter innabords gikk dette som smurt. Nå var det heller ikke bølger å snakke om, så man merket ikke engang at man var på båt :). Herlig !

Vel i land i Tallinn var vi spent på hvordan hundene hadde det, men de lå rolig og avslappet og sov - og det var jo en lettelse. For å si det sånn: tissing og bæsjing var ikke det første som stod på programmet for Babs da hun slapp ut :). Det måtte snuses grundig og vel før man følte behov for å sette seg.

I Tallinn kjører man forøvrig standsmessig !

Det er mulig Kjetil hadde en liten ønskedrøm...

Etter ankomst satte vi umiddelbart kursen mot utstillingshallen bare for å se hvordan det så ut der. Kjetil kjørte nesten som om han var lokalkjent og fant lett fram til hallen. Men DEN var jo en skuffelse... da vi kom inn der fikk begrepet "SILD I TØNNE " en helt ny betydning. Det var bittesmå ringer og tjåke fullt av folk og hunder. Grøss, tenkte jeg... DETTE blir trivelig :). Vi sjekket ut "handlegaten" - bestilte noen hundesenger som jeg SELVSAGT hadde god bruk for *kremt*, kjøpte en vann-bøtte til å henge på innsiden i buret i bilen - og dro igjen. Vi hadde avtalt å møte Åge (Gjetnes) og Eva som han reiste sammen med for å overbringe Rebecca til dem (hun skulle bo sammen med dem på hotellet deres).

Sild i tønne... det ser kanskje ikke helt sånn ut, men det var omtrent umulig å bevege seg mellom ringene. Men ringene var lette å finne... de var merket slik:

Vi fant også vårt eget hotell ganske greit - og sjekket inn... Noen (Sjakk) fant seg VELDIG godt tilrette på hotellrommet sitt :)

Vi hadde bestilt bord på den berømte restauranten Olde Hansa på kvelden, og dro dit sammen med Åge og Eva. DET var jo en opplevelse i seg selv. En skikkelig middelalder-restaurant som var helt gjennomført... til og med MUSIKKEN var middelaldermusikk (til Åges store fortvilelse). Betjeningen hadde også middelalder klær og menyen var ganske så spesiell... Jeg testet ut tørket urtemarinert elgkjøtt til forrett. Jeg måtte selvsagt også teste ut honningøl - hvilket var en nytelse ! Selv JEG likte øl med slik smak. Søtt, kraftig og godt :). Til hovedrett valgte jeg en slags biff med soppsaus som var aldeles nydelig. Tilbehøret var jo litt spesielt - en innbakt mos av bønner og en slags grøtaktig greie av spelt... Det var kanskje mer spesielt enn godt, men artig å ha prøvd. De hadde jo også bjørnekjøtt og villsvinkjøtt på menyen, samt en del andre delikatesser :). Artig opplevelse var det iallefall - og verdt et besøk om man skulle ta turen til Tallinn.

Inngangspartiet til Olde Hansa.... litt mørkt kanskje :). Etter en helaften der inne var det "noen" som ble TRIGGET til "dans" bare ved lyden av middelaldermusikken....

Morgenen etter var det bare å komme seg opp og forberede utstillingen. Vi var tidlig på plass (heldigvis er også Kjetil og Elin som meg: de LIKER å være tidlig på utstillingen for å ha god tid til forberedelser og slikt). Vel vitende om at det ville bli fullt var det også viktig for oss å komme tidlig...

En tålmodig Babs ble stelt etter alle kunstens regler...

Jeg var litt spent på de to andre påmeldte hundene jeg da... ville det bli hard konkurranse eller kunne dette bli lett match ? Vi hadde sett i katalogen på kvelden før at det var en hannhund i åpen klasse og ei juniortispe... De har jo litt andre utstillingsregler i Estland enn vi har her i Norge, så jeg var litt usikker på om jeg hadde forstått reglene riktig. Jeg leste nemlig reglene i katalogen og kom til at juniorer IKKE var med og konkurrerte om cert - kun om junior-cert... Og jeg tok ikke feil :). Babs var med det eneste tispe som kunne gå om certet. Billy hadde på sin side en konkurrent som var Baltisk juniorchampion og estlandsk vinner 06.

Først inn i ringen til bedømmelse av den svenske dommeren Petra Junehall, var juniortispa Chaccado Batula Rasa som er finskoppdrettet og er etter INT CH VDH CH LUC CH Bourbon de la Maison Louis d’Or og INT CH FIN CH S UCH FINJW03 Tabula Rasa de la Chaume du Bois Dieu. Hun fikk sitt junior-cert og ble – som eneste deltakende junior – også BIR-junior og skulle inn seinere på dagen i BIS-finalen for juniorene.

Chaccado Batula Rasa - BIR-junior m junior-cert.

Neste klasse i ringen var åpenklasse hannhund med to deltakere: BALT JCH ESTW06 Ottokar Domma Moravia Campanella (som er tsjekkisk-oppdrettet og etter Unique Hengo des Uns et des Autres og CR CH Glimmer of Hope Moravia Campanella) og vår egen N UCH NV06 Pontrix Fawn Billy. Begge to fikk sine førstepremier, og i vinnerklassen var det Billy som trakk det lengste strået og ble plassert først !!! Han fikk dermed også Cert og ble beste hannhund med CACIB!

Ottokar Domma Moracia Campanella og Pontrix Fawn Billy

Ottokar Domma Moravia Campanella

Pontrix Fawn Billy

Sist ut av briardene var Babs – altså LP2 INT NORD UCH KBHV04 Mezzoforte Surprise. Jeg må si jeg var litt spent. Jeg vet jo at Babs er en bra hund, men man vet jo aldri hvordan en dommer vil bedømme ens egen hund – i alle fall når man aldri har stilt for vedkommende. Babs stilte i bruksklassen – og ble i likhet med Billy – klassevinner med cert !!! Yippi ! Dermed var championatet i havn. Det var jo egentlig det vi dro for å forsøke og få. I konkurransen om å bli beste tispe kom også juniortispa inn – og Babs ble også har plassert først – og ble dermed beste tispe med CACIB.

Mezzoforte Surprise

Dermed var BIR og BIM-finalen en ren norsk konkurranse – og som så mange ganger før løp Billy og Babs i ringen sammen. Til slutt var det Billy som ble utropt til BIR, mens Babs da ble BIM ! Dette var jo bare utrolig moro !Like moro var det ikke at Kjetil oppdaget at Billy antakelig ikke ble champion pga manglende bruksmeritter. I informasjonen til kennelklubben kunne de fortelle at de måtte ha bruksmeritter tilsvarende det FCI krever for internasjonale championat for å bli estisk champion... Babs har jo disse merittene klare og ble dermed ESTISK CHAMPION !! Det var dog et skår i gleden at ikke Billy fikk med seg den tittelen også...

Pontrix Fawn Billy & Mezzoforte Surprise

Pontrix Fawn Billy

Mezzoforte Surprise

De andre norske hundene gjorde også sine saker bra ! Begge afghanerne som var med fikk sine championater og ble hhv BIR og BIM - da med Kjetil og Elins egen Sjakk (Shake Down at Night) som BIR. Greyhounden som var med fikk også sitt championat... Men ikke nok med det. Sjakk gikk like godt hen og vant gruppa og ble senere BEST IN SHOW også ! Det var utrolig morsomt !!!

Shake Down At Night med handler og oppdretter Åge Gjetnes.

Shake Down At Night

Her er Åge i ringen med sin egen afghaner Look, a Tiger in the Cage (Candis).

Sjakk, Shake Down at Night - som BIR !!!

Sjakk som BIR, Candis som BIM !

BIS-junior-finale - her Chaccado Batula Rasa ! Hun ble dessverre ikke plassert.

Finale gruppe 1 - Billy som dessverre heller ikke ble plassert.

Sjakk på veg inn i gruppe-finalen, gruppe 10.

Sjakk som gruppevinner !

Sjakk som BEST IN SHOW !!!

Ok – det var litt kvalmt, men på båten nedover kjøpte vi inn ei flaske champagne som skulle sprettes dersom noen av hundene gjorde det bra. Vi lo jo litt av det da – tenk å ta seieren slik på forskudd liksom… men jammen fikk vi ikke grunn til å feire ! 4 championater (den greyhounden som var med oss fikk også cert), 2 BIR (Billy og Sjakk) – og ikke minst BEST IN SHOW ! En fantastisk dag for de norske. Ikke nok med det, men junior-BIS var en norskoppdrettet mellompuddel ! Veldig moro.

Sjakk som Best In Show - sammen med en norskoppdrettet puddel som ble Best In Show-junior !!!

Etter en lang dag i utstillingshallen (man er ikke så nøye med å overholde oppsatte tidspunkter – jeg tror gruppene begynte sånn i halv fem-tida) og vi var ikke på hotellet før i 7-8-tida. Da var det bare å stelle hundene, gi dem mat og så komme seg ut for å spise selv. Vi fant et liten, koselig restaurant i en kjeller. Her ble det nok en liten feiring sammen med Åge og Eva - med champagne og rødvin til maten :-). Til Åges gjentatte fortvilelse spilte de også her en musikk som etter kort tid ble temmelg enerverende… denne gangen var det ikke middelalderfløyter med panfløytemusikk !!! Vel – gode og mette forlot vi restauranten og tok kvelden. Det var kaldt og seint og like greit å komme seg tilbake til hotellet. På vegen hjem rakk jeg å avbilde noen av de flott is-skulpturene som stod i en park på veg til hotellet...

Siste dagen i Tallinn hadde vi tenkt å bruke til shopping, men siden en av afghaner-utstillerne hadde afghanervalper hjemme, så ble vi invitert hjem til dem for å kikke på dem. Åge er jo en storhet innen afghanermiljøet og de fleste afghaneroppdrettere vil nok være interessert i hans mening om sine hunder. Vi dro derfor dit først på dagen for å kikke på disse små. Nå var de ikke SÅÅÅ små da – de minste var vel en 3 mnd gamle, mens en av dem var 4 mnd. Men duverden så søte og sjarmerende de var. Det er jo nesten så man får lyst på en slik en selv J.

Etter besøket var det tid for shopping !!! Man hører jo om at det skal være så billig i Tallinn, så vi håpet vi kunne gjøre et skikkelig kupp da… Besteforeldrene til Elin er drevne Tallinn-farere og reiser rett som det er på handletur til Tallinn. De kunne varmt anbefale kjøpesentrene nede ved havna – de var billige og bra ! Så da fulgte vi oppfordringen vi – og jeg var overveldet !!! Jeg følte meg virkelig hensatt til sigøynermarkedene i syden – der alle butikkene hadde omtrent det samme utvalget av klær eller ting og stæsj ! Det var trangt og overfylt – og butikkdamene (for det var selvsagt damer som stod for salget) stod utenfor butikkene sine og omtrent shang-haiet deg og dro deg inn i butikken sin for å vise fram sine unike produkter (som man altså fant igjen to butikker bortenfor også). Makan til mas og innpåslitne damer har jeg aldri opplevd. Jeg følte meg riktig beklemt der jeg gikk J.Vi konkluderte i grunnen med at vi antakelig ikke var målgruppen for disse kjøpesentrene – og vi endte opp med å kjøpe en skokrem med to svamper ! Litt av en fangst !!!

Vi dro etterpå ut til et digert, moderne handlesenter utenfor byen, og der fikk vi jo handlet noe – men det var ikke direkte billig der da.

Nå ble det litt stress før avreise, vi brukte litt for lang tid på handlesenteret og måtte halse tilbake til kaiene for innsjekking og en kanskje litt kort luftetur på hundene… nok en gang hadde jeg litt vondt av dem fordi de måtte ligge så lenge i bilen, men mine bekymringer ble heldigvis gjort til skamme morgenen etter… hundene var ikke urolige eller masete for å komme seg ut heldigvis. De hadde nok en gang overlevd ”fengselstilværelsen” uten problemer :-). Overfarten var forresten noe mer heftig enn på tur nedover – det gynget ganske så bra da vi la oss for natta – men det gikk heldigvis bra uten at noen av oss ble dårlige !

Før vi satte nesen mot Norge avla vi Jaana på kennel Cartier Monzerat et lite besøk for å se på valpene hennes og hilse på de andre hundene ! Det var et trivelig besøk – og jeg er imponert over at alle hundene stort sett går så godt sammen som de gjør !

Omtrent halv ti på tirsdagskvelden var Babs og jeg hjemme på Holter – slitne men svært fornøyde.

Takk for en fin og trivelig tur, Elin og Kjetil, det var kjempefint at jeg fikk være med dere til Tallinn !!!